Gullia
Adredressen er Skogsvingen 18−20. (Gårdsnr. 41, Bruksnr. 67)
Den 6 mål store eiendommen ble utskilt fra Fornebo hovedgård i 1912 og solgt til arkitekt Magnus Poulsson for 5000 kroner. Huset som ble bygget tegnet Paulsson selv. Dette ble families hjem i 28 år.
Hovedbygningen ble bombet 3. mai 1940. Bombene ble sluppet fra et engelsk bombefly og var ment å treffe flyplassen som tyskerne hadde okkupert. Familien Poulsson var evakuert allerede
9. april, men mye verdifullt innbo ble ødelagt, blant annet malerier av Erik Werenskilod og Gerhard Munthe. Magnus Poulsson bestemte seg for ikke selv å gjenoppbygge boligen, men heller å bygge videre på en tømmerstue som tidligere var satt opp på Nesøya. Dette ble en flott bygning som regnes som et hovedverk i norsk arkitekturhistorie. Eiendommen på Nesøya var i Familien Poulssons eie frem til 2010, og ble fredet i 2015.
Poulsson solgte eiendommen Gullia til Asta Plahte i 1947. Hun var eldste datter til Magnus sin bror Einar og gift med Fridtjof. M. Plahte. Huset ble gjenoppbygget på den gamle grunnmuren. Arkitekt for det nye huset var sønnen til Magnus Poulsson, Esben Poulsson.
Mer om Boliger og arkitektur: Se Rik på historie s. 90 og s.112
Mer om Villabebyggelsen i Bærum: Stuvøy, Ingunn. (2019). Villabebyggelsen i Bærum 1872−2000. Årbok for Asker og Bærum historielag nr. 59. Kan studeres på Bekkestua bibliotek.
Mer om Magnus Poulsson
Magnus Poulsson ble født 14. juli 1881 i Drammen og døde 18. mars 1958 i Asker.
Foreldre var direktør Søren Anton Poulsson (1847−1934) og Ina Bolette Jørgensen (1851−1922).
Familien flyttet fra Drammen til Frogner i hovedstaden i 1894. Magnus giftet seg i 1906 i Kristiania med Anna Bache-Wiig (født 12.3.1885). De fikk barna Esben Poulsson og Anton Poulsson.
Poulsson ble først uteksaminert ved Kunst- og håndverksskolen i 1903. Der ble han sterkt inspirert av læreren Herman Schirmer som blant annet er kjent for å ha tegnet Heftyevillaen på Frognerseteren. Så studerte han ved Kungliga Tekniske Högskolan i Stockholm i 1905. Deretter arbeidet han hos professor Carl Westman før han åpnet egen praksis i Kristiania fra 1909.
Magnus Poulsson var en av forgrunnsskikkelsene blant dem som ønsket å skape en ny og norsk arkitektur, inspirert av 1600- og 1700-tallsarkitektur. Mesteparten av hans tidlige produksjon er preget av denne nasjonale eller nordiske nybarokken. Han var blant annet fasinert av bebyggelsen i Gudbrandsdalen som han fikk se under en ekskursjon i studietiden.
Senere ble han mer preget av funksjonalismen, selv om han i hytte- og landstedsbebyggelsen ofte holdt seg til sin nasjonale stil.
I 1910 vant han konkurransen om arbeiderbruk for fjellbygdene, Oslofjorden og Sørlandet. I 1916 gikk han i partnerskap med Arnstein Arneberg i anledning av konkurransene om Kristiania Rådhus og Telegrafbygning samme år. De vant konkurransene.
I Bærum tegnet Poulsson flere store bygninger, blant andre Bærum rådhus, Okenøen Bruk, Finstadgården, Kinogården, Brambanigården, Klavenessgården og "Skogkatedralen" Haslumseter kapell i Bærumsmarka. Han tegnet også en rekke villaer i Bærum, blant andre Stikkelen og Villa Leveld på Lagåsen, Solstua og Arnold Haukelands hjem.
I Oslo må Frederik Stangs gate 16 (1916) med fasader av slemmet tegl trekkes frem. Påvirkning fra nyklassisisme gjorde seg gjeldende i noen av hans trevillaer: Scott-Hansen på Skøyen (1928), Strømnes på Frøen (1930) og Montebelloveien 10 (1930), dessuten i murvilla i Kristinelundveien 7 (1930).
Poulsson tegnet forretningsbyggene Stortingsgaten 18 og 20 (1932 og 1935) som er påvirket av funksjonalisme, i likhet med KNA-gården (Parkveien 68, 1932) og Klavenessgården på Lysaker (1933); alle av pusset armert betong. Funksjonalisme preget også hans hus på Nesøya (1933), trevillaer i Wettergreens vei 4 (1933) og Midgardsveien 1 i Bærum (1934). Etter krigen fortsetter Poulsson sin nasjonale stil, blant annet i komplekset Lysebu (om- og utbygget fra 1947) og hytteanlegget Breskeroe (1915 og 1942). I kirkene holder han på denne stilen hele tiden. Eksempler er Dombås kirke (1934) av oppdalsstein i hulmur, Kvam kirke (1952) (begge greskkorskirker), Gravberget kirke (1955), Vadsø kirke (1958) og Eysteinkyrkja på Dovrefjell (1969).
Poulsson var direksjonsmedlem i Fortidsminneforeningen fra 1912 og formann i perioden 1915−1929. Videre var han blant lærerne ved Det norske arkitektakademi.
Fra 1920 til 1958 var han medlem av tilsynskomitéen for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.
En grundigere omtale av Magnus Poulsson finnes her:
Tangen, Ragnhild. (2023). Sporene etter Magnus Poulsson. Asker og Bærum historielags skrifter
nr. 63
Kan lånes på bibliotekene i Bærum.
Kilder:
Lønnå, Finn. (1981) Utparsellering av Fornebo fra 1890 og utover. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 23
Velkommen til Lagåsen (plakat). Fornebo Vel. Bærum kommune
Tangen, Ragnhild. (2023). Sporene etter Magnus Poulsson. Asker og Bærum historielags skrifter
nr. 63
Kan lånes på bibliotekene i Bærum.
